Jeg har flyttet

Ja, jeg har flyttet til wordpress. Der skal jeg fokusere på reise, bøker (og den slags) og feltarbeidet
jeg skal utføre i forbindelse med mastergraden min til våren. Følg meg der! Altså her.

Processed with VSCO with a6 preset

 

GENISTREK

Siden sist er det fullt mulig at jeg har meldt meg på taekwondotreninger på UiO. Det er også fullt mulig jeg kommer til å ta livet av meg før den tid, fordi: 1) jeg ufrivillig har meldt meg på taekwondotreninger på UiO fordi jeg er dum og 2) fordi jeg har begynt å sparkesykle til jobb.
Fort og uforsvarlig, som seg hør og bør. 

Processed with VSCO with j2 preset

Nei, dette bildet har ingenting med teksten over å gjøre. Nei, det har ikke overskriften heller.
Og jeg lover at jeg snart er ferdig med å poste bilder fra Runde. 

 

Med forbehold om langt innlegg

Jeg har jo helt glemt å fortelle at jeg kom inn på master i sosialantropologi! Lykke! Her er noen andre fine ting som har skjedd i det siste:

Processed with VSCO with a4 preset

Har gått en hel del gatelangs i Oslo, kun i mitt eget selskap.

Processed with VSCO with a8 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Har lekt litt i vannkanten på Alnes. 

Processed with VSCO with e6 preset

Har spist ca noe av det beste jeg vet på Hovedøen, også kalt Lepsøy. De hadde pokémons der ute også.

Processed with VSCO with c7 preset

Processed with VSCO with a1 preset

Processed with VSCO with q5 preset

Processed with VSCO with a1 preset

Processed with VSCO with c6 preset

Har vært på camping i Sverige og oppretta hashtaggen #kineogrunepåcæmping på insta



Processed with VSCO with a6 preset

Tura ned til Østfold for å se hvor oldemor kommer fra

Processed with VSCO with a6 preset

Fikk mamma på besøk, og malte kjøkkenet grønt. Fordi.. Grønt.

Processed with VSCO with a7 preset

Jobba på båtfestivalen og prøvde å håve inn tips fra fulle mennesker

Processed with VSCO with e6 preset

Så ferdig alle sesongene av Under the dome. Ja, du kan skyte meg nå.

 

Dagene som kom og gikk

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a4 preset

Processed with VSCO with a4 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with m5 preset

Processed with VSCO with a4 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Det har blitt minimalt med ferie i år, rettere sagt to dager, og dette var en av dem. Etter en hinsides lang arbeidsuke pakka vi bilen og satte kursen ut mot Runde i Møre og Romsdal. Ved ankomst booka vi en båttur, og vår kjære kaptein fra Holmestrand tok oss med på en totimers tour rundt hele øya sammen med en gjeng amerikanske og australske turister som nok ikke hadde opplevd bøljan blå på den norske kysten før. Det var tydelig at dette var en ny opplevelse for samtlige, og selv den selverklærte sjøvante australske turist, ble bleikere og bleikere og sa ikke stort da vi kom ut på åpent hav. Bølger så høye som båten var de nok ikke forberedt på. 

Hvorfor ikke jeg blir sjøsyk spør du? Jeg, landkrabben fra de dype skogene i Hedmark? Vel, det kan jeg ikke svare deg på. Antakelig har jeg piratgener langt, langt tilbake, men det blir litt løgn å konstantere uten håndfaste bevis. Men det er det jeg tror. Jeg tror til og med jeg felte en aldri så liten tåre bak solbrillene utpå havet der, så fint var det. Lundefuglen (yes, bucketlist), havørn i flertall og den vakreste naturen jeg noen gang har sett. Det er noe helt spesielt med å se kysten vår fra båt. Jeg håper virkelig jeg får muligheten til det flere ganger. Dessuten, apropos sjøsyke, kapteinen og jeg var obviously historiegeeks begge to, og bonda over årstall og gamle beretninger - så det ble ikke mye tid til overs for å være sjøsyk. Jeg glemte helt at jeg var redd for hai der ute på bølgene også, og hang over kanten for å kjenne på vannet flere ganger. Det har resultert i at jeg har blitt mentalt tøffere på haiområdet, og senest i går så jeg en hel haifilm på facebook uten at jeg gråtende måtte vugge meg i søvn senere den kvelden. 

Tilbake på land kjørte vi videre til campingen og satte opp teltet, før vi fastslo at vi ville bestige fuglefjellet vi akkurat hadde sett fra undersiden. Som sagt, så gjort. Rune kjente på melkesyra allerede etter de første femogtjue meterne, og jeg skal ikke lyve å si at låra mine ikke var et rent helvete akkurat da. De brant, for å si det sånn. Asfaltstien i bunnen av fjellet kunne de spart seg for. Fjellet tok (heldigvis, med vår kondis) ikke lenger enn en førti minutters tid å bestige. Og det er medregnet photosession og drikkepause. Vel oppe fikk Rune skikkelig noia for at jeg skulle falle ned om jeg gikk for langt utpå kanten, så i stedet for å leke med livet, fant vi oss en liten fjellside med utsikt over turistene, lundefuglene og havet. Vakkert var det. Minus alle turistene.

Niels Juels gate 70

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a4 preset
 

I Niels Juels gate 70 ligger Mocca kaffebar & Brenneri.  Der har de ordentlig denne-kaffen-har-tatt-lang-tid-å-lage-kaffe, og det kjennes så godt på smaken. I tillegg er kafeen blant de fineste i Oslo, spør du meg. Jeg kjøpte to islatte, og tok de med meg ut i sola. Med solbriller på nesa trasket vi hjemover. 

Urban escape

Processed with VSCO with a4 preset

Processed with VSCO with a6 preset



Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a4 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Definisjonen på ekte søndagssyssel. Å "oppdage" et sted for første gang, et sted vi har kjørt forbi så mange ganger, men aldri tatt oss tid til å stoppe ved. Bli ledet frem i grønne omgivelser, inn gjennom de store smijernsportene til slottet helt plutselig titter frem i enden av en grusvei omringet av gran og furu. Et lite stykke Italia i vannkanten på Bygdøy. Vi gikk rundt slottet, tok bilder av hver minste lille detalj, utforsket labyrinten av en hage og gikk ned til vannet. Bølgeskvulp, båter og tid. Endelig hadde vi litt tid, tid til og ikke gjøre noe som helst utenom å være der, ved vannkanten med sola i ansiktet. Etter en stund kjente vi begge på kaffetørsten og fant en av de fineste kafeene i Oslo. Det kommer jeg tilbake til. Oslo, du fortsetter å overraske. 

En sånn liste

Hva ser jeg fram til denne uka? 

Tro det eller ei; fotballkamper på tv. Samtidig ser jeg frem til å forhåpentligvis slutte på penicillinkuren jeg går på, kunne drikke kaffe med masse melk igjen, og bare slappe av. Senke skuldrene. Komme hjem etter jobb og sette pris på at det er helg.

Hva håper jeg å få gjort i sommer?

I det siste har ikke ting vært helt som det skal for meg, og det har tatt litt kontroll over hverdagen min. Fremover håper jeg at jeg klarer å slappe av mer og finne tilbake til meg selv. En av de viktigste tingene jeg håper vi klarer å gjennomføre, er to små teltturer jeg har planlagt. Det ville hjulpet mye.

Et bilde som får minnene til å strømme tilbake:



Båtturen inn til Nigardsbreen. For en fin tur vi hadde, og for en fin natur vi har her i Norge. Vi er så heldige.

Fem planer for den kommende uka:

1) Neste lørdag reiser vi til Ålesund, så jeg skal så smått begynne å pakke til det. Jeg ender alltid opp med for mye klær, eller klær jeg ikke har lyst til å bruke allikevel eller som ikke passer været når vi først er der. Typisk meg. 2) Jeg skal også bli flinkere denne uka til å roe ned, la være å bekymre meg for ting jeg uansett ikke har kontroll over og nyte fritiden jeg har til det fulle. 3) Ikea! Bare for et avbrekk (og litt for å se om de har noen fine stuebord). 4) Innrede litt i heimen. Altså, den er innredet, men en av mine favorittsysler er å innrede på nytt. Ommøblere, vaske og pynte, for variasjonen og kreativitetens skyld. 5) Fokusere på de riktige tingene (og se pretty little liars)

Et bilde som symboliserer et ønske for framtida:



Jeg håper, håper, håper jeg en gang kan få bo og gjøre feltarbeid i Firenze. Åh.

Hva er det beste som har skjedd i 2016?

Definitivt at jeg har fått en bachelorgrad i sosialantropologi. Jeg er så stolt av meg selv for å ha gjennomført og for å ha oppnådd en B på en så viktig oppgave. Det er helt insane hvor fort disse tre årene har gått. 

Hvilke tvserier følger jeg med på akkurat nå?

Hittil i år har jeg sett svenske Broen som var assbra som svenskene ville sagt, også har jeg sett The Killing. Så bra serier at jeg kunne nesten sett alt på nytt. Ellers er jeg ivrig "The Blacklist"- fan og venter egentlig bare på at det skal begynne igjen, for da koser jeg meg. Andre serier jeg har sett i år er Shameless, Skam og for øyeblikket ser vi på Orange is the New Black, og selvsagt oppdaterer jeg meg både på Pretty Little Liars og Keeping up with the Kardashians. Altså, man må jo.

Bøker jeg har lest/leser/skal lese i år:

Jeg har lest Hviskende Skygger hittil i år. Det er trist, men jeg klarer ikke lese vanlige bøker når jeg har så mange pensumbøker jeg skal gjennom - det er umulig for meg å sette meg ned med en annen bok og ha god samvittighet da. Nå leser jeg Engler og Demoner av Dan Brown (selv om jeg har sett filmen). Elsker bøkene hans - skikkelig god underholdning!

En oppskrift jeg ble fornøyd med:



Oppskriften fant jeg her.

 

Oslo

Processed with VSCO with 4 preset

Processed with VSCO with a9 preset

Processed with VSCO with m5 preset

Processed with VSCO with m5 preset

Kveldssol over Oslo, det lukter godt av burgeren med guac fra Illegal og Akira koser seg i baksetet. Hun elsker bilturer, og det gjør jeg óg. Et lite avbrekk. Et nødvendig avbrekk, som jeg håper det blir litt flere av i tiden som kommer. Slike turer får meg til å tenke på ingenting, og som bonus får vi se mer av "byen vår". I helgen var vi hjemme og feiret både mamma og st.hans, og koste oss med familie, god mat og drikke. Jeg fikk plantet noen blomster for mamma, og fikk much needed mor og datter tid. I dag gjør jeg ingenting. Bortsett fra å lufte Akira nå og da, skal jeg ligge i senga, se serier på tven og surfe rundt på den bærbare pcen. Senere har jeg tannlegetime, så jeg trenger disse timene her til å koble ut. 

 

Den siste tiden


 

Glimt fra tiden som har gått siden sist. Jeg har vært hjemme en tur, jeg og Rune har bakt litt sammen, jeg har vannet planter, tatt nye avleggere og jeg har fått en bachelorgrad i sosialantropologi, med B på bacheloroppgaven. Dette semesteret, med verdens verste tenkelige start da jeg mistet farmor, har uten tvil vært det verste jeg har vært igjennom. Men B'en er en slags reminder for meg selv på at jeg kan hvis jeg vil, uansett hva. Den er god å ha i bakhånd. Fremover er planene ganske simple; jeg sjonglerer jobb på W.B. Samson, festivaljobb og små utflukter her og der. Jeg gleder meg så mye til å reise tilbake til Ålesund - det er så lenge siden sist nå. 

OSL<3VE

Processed with VSCO with j5 preset

Processed with VSCO with m5 preset

Processed with VSCO with a7 preset

Processed with VSCO with m5 preset

Processed with VSCO with a9 preset

Jeg hadde begynt til å bli vandt til regnet, og trivdes overraskende godt med å bare være inne, men i går lettet skyene en smule og jeg innså at jeg måtte komme meg ut. Fort. Vi tok ei aldri så lita biltur i Oslo, og tre timer kom og gikk. For første gang fikk jeg se hoppbakken i Holmenkollen og Tryvann, ankom dessverre etter stengetid til Oscarshall og kom ikke inn, gikk allikevel en liten tur rundt på Bygdøy, og kjørte rundt i Gamlebyen. Jeg vil gjøre det i dag igjen.

Andre ting jeg vil se i Oslo:

- Ulvøya; sykle rundt og ta bilder av alt som er fint
- Gå langs hele Akerselva fra begynnelse til slutt
- Finne Oslos eldste bygning
- Finne noen fine utkikkspunkt over Oslo, fant dessverre ikke noe som
  egna seg i Holmenkollen. Kjipt, for DEN utsikten over Oslo altså
- Endelig få besøkt Oscarshall
- En skikkelig tur, ikke bare tulletur, til Akershus festning
- Besøke den der festningen uti Oslofjorden

Oppdatering: kjøkkenhage

Dyrkselv-prosjektet mitt er et work in progress. Jeg vanner, gjødsler, prikler, vanner, gjødsler, prikler og ser utvikling omtrent daglig. Det er så hyggelig å ha et lite prosjekt å pusle med. Jeg sår litt i nye potter hele tiden. Mye vil ha mer, som man sier. Nå venter jeg i spenning til jeg kan høste reddik, plukksalat, gulerøtter, brokkoli, tomat, paprika, chili, sukkererter, grønnkål, jordbær og urter i alle smaker og fasonger. 

Processed with VSCO with a7 preset

Processed with VSCO with c6 preset

Processed with VSCO with a7 preset

Processed with VSCO with c6 preset


 

regntunge kinn

Regn som plasker mot ruta, skoleferie og hvilemodus. Rettere sagt har jeg ikke helt funnet tilbake til hvilemodus riktig enda, jeg sitter fremdeles med høye skuldre, men jeg regner med det faller på plass og ordner seg etterhvert. I dag fikk jeg tilbake karakteren på bacheloroppgaven, og jeg er godt fornøyd med egen innsats. Jeg visste jeg kom til å gjennomføre, men dette semesteret har vært fryktelig tungt og jeg har møtt på mange hindringer. I februar tapte farmor kampen mot kreften, og jeg har vært mye frem og tilbake for å hjelpe til hjemme. Tanken på at jeg ikke kunne ringe henne i dag og fortelle at stresset, tårene og slitet jeg har vært igjennom i år har vært verdt det, var vanskelig å erkjenne. Min største klippe.

Phu. Jeg håper de neste eksamenene er godt innenfor der jeg ønsker at de skal være, og at mastergrad-plassen ikke er helt utenfor rekkevidde. Tenk om bare alt falt på plass nå! Tenk om. Da kan jeg senke skuldrene og finne meg selv igjen.

exams


 

Bachelor levert, eksamen i statsvitenskap fullført og for øyeblikket skriver jeg på en hjemmeeksamen i sosialantropologi om kroppslige praksiser. Med andre ord er bildet over ganske representativt for menyen den kommende uka. Studenttilværelse. Denne uka skal jeg bare nyte følelsen av å være hjemme, sitte alene, skrive og føle at jeg får utretta noe. Dette er det siste jeg gjør før graden min er fullført. En skulle tro jeg var glad, men de siste ukene har jeg følt at alt har vært så vemodig. Tre år er over. Hva skal jeg liksom gjøre nå? Jeg har ikke lyst til å ta et så stort valg riktig enda, egentlig. Jeg har jo søkt master, men om jeg kommer inn avhenger av søkertall og karakterene jeg får dette semesteret. Kommer jeg ikke inn, så tar jeg opp fag - så planen er jo forsåvidt klar. Denne sommeren har jeg ikke lagt så mange planer. Jeg vet at jeg skal jobbe masse, både her i Oslo og i Ålesund. Jeg vet fremdeles ikke når/om jeg får ferie. MEN, dette er noe av det jeg har bestemt meg for å gjøre i sommerferien, uansett utfall:

- hjelpe mamma å lage en fin uteplass og et fint hageområde

- reise på konserter, i flertall

- høre på lydbok og lese noen bøker, blant annet skal jeg lese ferdig "hviskende skygger"

- plante, dyrke og bli flinkere til å lage hjemmelaget mat helt fra bunnen av

- roadtrippe og bli flink til å ta flere spontanturer der det passer seg. For eksempel vil jeg se mer av norsk natur, slik vi gjorde i fjor.

- drikke god vin på verandaen som har blitt så fin og frodig

- trene masse og være i bedre form til høsten kommer

- sitte ute til seint, seint, slik at jeg får brukt den nye ullgenseren svigermor strikka til meg

- bade, masse. 

- grille, masse.

Kjøkkenhage

Jeg har funnet tilbake til røttene mine, og blitt bonde. Bonde i byen, forøvrig. Det viser seg at jeg har noenlunde grønne fingre, noe både jeg og særlig mamma setter stor pris på. Mamma er nemlig ikke stor fan av jord under neglene, og heller ikke røtter, så hun priser seg lykkelig over min nyoppdagede hobby. Sist jeg var hjemme byttet jeg jord på alle potteplantene til mamma, alle pappa sine, og tok noen avleggere som belønning. Her kommer en oppdatering på min fine, lille urbane kjøkkenhage:

Onsdag, 20 april:

Processed with VSCO with e2 preset

Sånn så det ut. Det meste var nyplantet, sett bort i fra paprikaavleggerne jeg fikk av Ingrid. Den potta som såvidt synes til venstre i bildet inneholder en oppskåret cherrytomat som jeg la i jord. Til høyre for den er to av paprikaavleggerne i norgesglass, og den ved siden av den igjen er en hvitløk som begynte å spire i kjøleskapsskuffen. Jeg plantet den likesågodt i jord, og venter spent på hvitløk. I potta i midten av bildet har jeg plantet karse, fordi det er noe av det beste jeg vet på brødskiva, og ved siden av den er enda en potte med cherrytomat. Helt til høyre er resten av paprikaavleggerne. 



Den voksne planten der er avokadosteinen jeg plantet for ett og et halvt år siden. Den trenger ny potte med drenering, for da vil den nok trives mye, mye bedre enn den gjør nå, stakkar. Det er rart den i det hele tatt orker å stå opp om mårran den der. I terracottapotta har jeg sådd gressløk, mens i de to foran har jeg basilikum. Tror jeg. Jeg glemte nemlig å merke dem, og glemte samtidig at jeg har ekstremt dårlig minne. Den bittelille planten er stikling av en blomst jeg har fått av mamma en gang.

Mandag, 25. april:

Her vettu. Her er for det første en avlegger av en plante jeg skiftet jord på for pappa. Den er halvt dø nå - den ene stilken overlevde ikke bilturen til Oslo. I de andre pottene har jeg sådd sukkererter, plukksalat, reddik, i tillegg til at jeg sådde grønnkål, brokkoli, gulrøtter, markjordbær, noen blomster og ulike urter da jeg kom hjem igjen til Oslo.

Fredag, 29.april:

Processed with VSCO with e1 preset

Det spirer! Tomaten har begynt å spire såvidt, paprikaen vokser, og gressløken har fått en liten kvist. Nå må jeg bare finne ut hvorfor de to basilikumene er så forskjellig, eventuelt om begge egentlig er basilikum. 

Processed with VSCO with e1 preset

Her er chilliplanta jeg investerte i for en ukes tid siden, og som jeg forventer skal smakssette den indiske matlagingen min fremover. Til høyre for den er avokadoplanta. 

Så kom det jo snø. Jeg våknet i panikk og lagde et realt leven (Grue-begrep) for å få alt inn før det var for sent. Pappa mener det skal ha gått bra, siden det tross alt ikke er kuldegrader i jorda. Grønnkålen skulle i følge bruksanvisningen gjerne ha frostnatt, så den trives nok godt, den. Men her er i alle fall litt blomster, reddik, gulrøtter, grønnkål, blomkål, markjordbær, sukkererter og diverse. 

Processed with VSCO with e2 preset


 

Hviskende skygger

Processed with VSCO with 5 preset

Denne kjenner jeg kommer til å varme hjertet mitt fremover. Jeg har skjønt at livet ikke bare kan bestå av antropologi og statsvitenskapsbøker, og at litt skjønnlitterær litteratur må få slippe til en gang i blant. Selv om det bare er fire dager til bachelorinnlevering. Og dette er den perfekte boken for det. Sendker er min all time favorittforfatter når det kommer til romaner, som jo er min favorittsjanger, og han gir meg så utrolig mye med de fine setningene han skriver. Det er bare fint, så fint og jeg blir glad av sånt, kjenner jeg. 

Og ellers; bacheloroppgaven har vært over ordtellingssnittet ganske lenge, og i dag klarte jeg endelig å korte beistet ned. Nå har jeg ett ord å gå på, og jeg har egentlig ikke sagt meg ferdig. Men den tid den sorg, tenker jeg. Jeg putrer i mitt tempo slik jeg alltid gjør med den type oppgaver, og kjenner jeg meg selv rett, får jeg litt panikk på søndag da sidetallene ikke vil stemme overens med innholdsfortegnelsen eller noe sånt. Men så roer ting seg på mandag kveld, og da er det bare få dager igjen til jeg kan brife med bachelorgraden. Nå gjelder det bare å stå ut stormen og komme meg over kneika. Hører litt på motiverende ord fra den nye plata til Oslo Ess, og synes livet er ganske fint egentlig. 


 

Sju fine ting med Oslo, sekstende april totusenogseksten



Processed with VSCO with a9 preset

1. Stolte turbanbærere i fargeglade turbaner som blir skikkelig glad for at noen genuint interesserer seg og spør om sikh og/eller turban-relaterte ting

2. Billig caffè latte i altfor fine lokaler på Café Laundromat på Bislett

3. Å holde hender ved Akerselva, mens alle andre gjør det samme 

4. Å spise middag klokken halv fire på Mother India hvor de serverer verdens beste mat

5. Å slippe og tenke på/fortrenge bacheloroppgava som skal leveres om svimlende seksten dager

6. Sol hele dagen, men så regn og lukten av våt asfalt når du går av tbana på veien hjem

7. Den rødrosa solnedgangen som speiler seg på naboblokka akkurat passe seint om kvelden

 

Hurra for meg!

Processed with VSCO with a9 preset

Tjue fuckings fire. "Gætt" som vi sier i Grue. Jeg trodde jeg skulle ha mer av livet på stell i en alder av tjuefire, hvis jeg i det hele tatt kom til å overleve ungdomsåra med skrumplever i Bogstadveien, men det er helt i orden. Helt i orden. I skrivende stund er jeg på vei ned for å skaffe meg en legit turban i anledning den offisielle turbandagen, og med en gang det er i boks, er det klart at livet faller litt mer på plass. Har seriøst leita lenge etter en ålreit turban, for det vet man faktisk aldri når man får bruk for. Nei, nå må jeg runde av, skulle egentlig bare hinte frampå at jeg har bursdag. Må gå å bli påspandert kaffe nå, snakkes!

nytteløst

Jeg nevnte jo tidligere denne uka at Rune hadde blitt forkjøla/blitt dødssyk, og det har jo selvsagt satt sitt preg på treninga. Selv om det ikke ble like mange turer bort til treningssenteret som jeg skulle ønske, har jeg gjort noen øvelser på yogamatta mi her hjemme i tillegg til å gå noen turer. Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for om det er innafor - om trening i hjemmet er legitim trening. Dere skjønner, jeg er verdens dårligste på å tenke at det jeg gjør holder, at det er nok, og trening hjemme føles som juks i mitt hode. Jeg kan gjerne slå rekorder på trening, løfte tyngre enn jeg noensinne har gjort, løpe og fullføre alle de smertefulle intervallene for første gang, og allikevel fortelle meg selv at jeg kunne klart bedre. Jeg har aldri kjent på følelsen av at "jeg gjorde alt jeg kunne". Aldri. Jeg har nok på et tidspunkt løyet og sagt "jaja, det får gå som det går, jeg kunne ikke gjort det bedre". Jeg har hele tiden så altfor høye forventninger til meg selv, at ved hvert mål jeg når, glemmer jeg å stoppe opp og gratulere meg selv. Jeg løper rett til neste delmål, med en liten skuffelse over at jeg ikke kom dit med en gang. Og det er litt kjipt, men jeg tror helt ærlig at det ikke ligger i meg å være fornøyd med egen innsats. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det.




 

Tre raske

Processed with VSCO with q3 preset

Asiatisk suppe ala meg. Har nemlig begynt å lage mat uten oppskrift, litt på måfå om du vil. Bruker det jeg har, blir litt kokketendens over det hele. Det hender det funker, sånn som denne gangen.

Ei litta selfie.

Processed with VSCO with a9 preset

Da jeg ikke burde gjøre noe annet enn å skrive bachelor - gjør jeg dette. Tar bilder, enten av meg selv i henhold til pilotfrues selfierestriksjoner eller bilder av leiligheta. Lykke til med bacheloren, si! 
 




 

Forresten

Dette gjorde jeg i helgen da dere:



Processed with VSCO with a7 preset

Processed with VSCO with b1 preset

Vi var i Ålesund og Volda for å se Eurotrash & Oslo Ess, men i all hovedsak representerte vi Grue og viste tilpasningsdyktighet i enda et bygdesamfunn.

Trenings, uke 2

Treningene forrige uke gikk over forventningene fint, sett bort i fra treningen på torsdag. Torsdag kom og jeg skulle på trening - krabbet bort til døra, ålte meg to trinn ned trappa og tenkte hvem er det jeg prøver å lure. Det gikk ikke. Jeg hadde fått noe som minnet om kronisk melkesyre i låra og var på randen til tårer. Det var ikke annet å gjøre enn å innse nederlaget, så jeg krabbet motløs tilbake til godkroken i sofaen. Men hallo, jeg har trent mer denne uka enn de siste tre årene til sammen, så jeg sier meg fornøyd med det. Og hallo igjen, jeg er fremdeles sykt motivert på å bli beachbabe og skal trene minst tre ganger denne uka. Rune er forkjøla/dødssyk, så vi tar treningene litt som det kommer, alt etter dagsform. I mellomtiden legger jeg beachbabe-imaget til side og tar på meg sykesøster-rollen. Alt for og ikke skrive bachelor, si.



 

 

På treningssenteret

Det er en bortimot tre måneder siden jeg skulle ha trent (å gjøre, gjør, burde gjøre, har ikke gjort). I går dro jeg endelig da. HERRE. Jeg vet at jeg gjennom mine snart tjuefire år har vært relativt sutrete når det kommer til det å være støl og jeg har hevda mang en gang at "jeg er støl i muskler jeg ikke visste jeg hadde", men denne gangen... Jeg trodde man bare hadde brusk i øra jeg, for å si det sånn. Definitivt ikke muskler. Det triste med det hele er at vi begynte forsiktig. Vi gikk i Runes lange-bein-tempo til treningssenteret, toturerte ellipsemaskinen i ti minutter, før vi tok en litt mer real økt på mage og rygg/skuldre. Det var så vidt jeg kom meg i dusjen, jeg krabber frem og tilbake mellom skrivepulten og kjøleskapet og googler innimellom hvordan man får bukt med stølhet. Men føler allikevel at ting er som det skal nå. Med fare for å jinxe flowen jeg føler jeg allerede er godt inne i (etter én dag, KINE), så skal vi trene onsdag og på torsdag også, før vi reiser til Ålesund på fredag. Treningsuka ser med andre ord sånn ut:

Mandag: 10 min gange, 10 min ellipse som oppvarming, styrke på mage (i slynge), rygg og skuldre. 
Tirsdag: Lett uttøying på matte + hvile
Onsdag: 10 min gange, 10 min annen oppvarming. Styrke på bein og rumpe. 
Torsdag: Styrke på armer, eller evt BodyBalance (gruppetime). 
Fredag, lørdag, søndag: fri

Neste uke er det mulig jeg drister meg til å løpe intervaller.

På vei hjem gikk vi innom butikken for å fylle opp kjøleskapet med frukt og grønt. Satser med begge beina denne gangen, skjønner'u. Til frokosten i dag laget jeg en smoothie (uten oppskrift) som jeg ble rimelig stolt av. Den inneholder ca en halv avokado (du får lov å maule resten), en neve mandler, en neve gresskarkjerner, litt kokosdryck (usukret), én banan, litt eplemost for flytende konsistens og sødme. Voila!

Processed with VSCO with 4 preset

Klokka ni skal jeg krabbe meg ut døra. Trenger frisk luft i lungene.

Fine uker

Som et resultat av fraværet her inne, har jeg tenkt til å oppsummere hva de siste ukene har handlet om:

Processed with VSCO with c5 preset

Eurotrash på Rockefeller. Rimelig stolt.

Processed with VSCO with a9 preset

Familiebesøk og fellesfrokost.

Processed with VSCO with a7 preset

Kjente på sommeren i veksthusene i Botanisk hage.

Processed with VSCO with j2 preset

Enda ett fra veksthuset.



Koselig rekeaften med gode venner.



Greit, dette er siste fra botanisk hage.



Rune imponerer med laks, søtpotet og kålrot-stappe.



Skogstur med skogsdyret mitt.

 

 

kjønn og alt vedrørende kjønn jeg ikke forstår

Processed with VSCO with b1 preset
Bildet er bare en illustrasjon som for å bevise at her er det noen som har skrevet et innlegg med meninger og sånn.

Så, jeg skal skrive et innlegg til et antropologisk tidsskrift. Temaet er kjønn. Kjønn. Jeg tenker, kvinnekroppen, kroppshysteri, kvinner som hater menn (feminisme) og babynavn med latininspirert uttale, skrevet på klingon. Jeg mener, når ble det populært å oppkalle avkommet sitt etter varemerker og solsystemer? Venter du en kid du har planlagt å kalle Mercedes, så er ikke veien lang før neste baby blir nødt til å hete Fiat. Sånn er det bare, og har du først tråkka i den salaten så er det gjort. Jeg husker en tid, en sommerdag i 1992, da mitt mellomnavn såvidt gikk gjennom prestens toleranseramme for navn da jeg skulle døpes. Mamma og pappa fortalte den gangens prest at barnet skulle hete "Kine Marlén". UAKTUELT. Marlén var ikke et godkjent norsk navn, bestemte presten. Etter litt om og men og et snev blasfemi gikk det heldigvis gjennom, og til dags dato må jeg spørre mamma hvilken vei apostrofen over e'en skal skrives. Så du kan godt si at jeg kan relatere. Jeg kan relatere til alle barna som i 2054 aldri har hørt om navn som Tor eller Jostein, som bare kjenner mennesker oppkalt etter månefaser (fornavn) + mineraler (mellomnavn), og som straffes med tidenes identitetskrise. De vet ikke hvem de er. De vet ikke om navnet deres skrives med ch eller tch og femten aprostrofer. MEN, på en annen side har jeg også tenkt at dette kan være en positiv utvikling. Det skjer fremdeles at mennesker med typisk muslimske navn blir diskriminert på arbeidsmarkedet, men jeg kan garantere at med denne navneutviklingen vi er vitne til, vil det være dødfødt for en arbeidsgiver å diskriminere på bakgrunn av navn ettersom alle heter Isaac Liam, Nathaniel Amadeus og Lydia Isadora. Det vil ikke være fysisk mulig å gjette opphav.

Hva kroppshysteriet gjelder, så har jeg meldt meg ut. Gidder ikke. Når kropp bekjempes med kropp er det way out of min hjernekompetanse. Da jeg i tillegg hørte på radioen at vi plutselig ikke skulle bli gratulert på kvinnedagen lenger ga jeg opp. Den ENESTE dagen vi med stolthet kunne blafre litt med puppene, den skulle de jaggu ta. Etter hva jeg har skjønt har det tatt helomvendig og MENN får gratulasjoner nå. Det er sant! De har visst en finger med i spillet de også, når det kommer til dette med kvinner og selvstendighet. GRATULERER for at VI jobber slik at DERE kan bli familiefedre. 

Og feminisime vil jeg aldri forstå. Miley Cyrus er visstnok selverklært feminist, og jeg er ikke så ivrig på å vokse ut og farge armhulehårene mine blå selv om det til tider sikkert hadde kommet godt med å spare penger på barberhøvler. Dessuten er jeg ikke så begeistra for kjønnskvotering. Jeg vil gjøre meg like fortjent til jobben som hvilken som helst mann, uten å vite at jeg ble valgt fordi jeg er kvinne og det var mangel på kvinner på nettopp denne arbeidsplassen. Men det er meg da. 

referat: Australia Day

Processed with VSCO with c3 preset

Dette var altså lørdag. Kanskje en times tid før jeg innså at søndagen kom til å bli mitt møte med et lite helvete, men samtidig var dette etter at rommet hadde begynt å snurre rundt sin egen akse og jeg tenkte at en baderomsselfie var på sin plass. Uansett, vi feiret jo som sagt en forsinket Australia Day, og aldri før har jeg tatt så feil angående opphavet til et lands nasjonaldag. Det eneste fornuftige jeg fikk ut av samtalen angående nasjonaldagens opprinnelse, var at det hadde å gjøre med båter, nedelendere, portugisere, Australia som et "fengselskontinent" og selvstendighet. Det hadde altså ingenting med urfolket å gjøre, så det antropologiske snikksnakket mitt kunne jeg forkaste med en gang historikerne banet seg vei inn i samtalen. Jeg hadde ingenting å stille med og kunne ikke annet enn å late som jeg var interessert. Det er min dårligste egenskap. 

Jeg har svake minner fra midnatt. Jeg husker våte sokker og klissete gulv, et dårlig forsøk på twerking som i stedet resulterte i swing, fulle og glade mennesker og en shot de bare kalte "Fisk". Mange shots, de bare kalte "Fisk". Jeg, dum som jeg pleier å bli etter en drink eller tre, tok et par av disse og ante fred og ingen fare. Skal ikke gå i detalj på hva som skjedde dagen derpå. 

Kan vi ikke bare droppe kleine overskrifter som påtvunget forsøker å sammenfatte hva blogginnleggene handler om

Processed with VSCO with c9 preset

Processed with VSCO with q1 preset

WOW, så svær den selfien ble. Go ahead, utforsk trynet mitt liksom. Jeg er oppe og hopper, og morgenkaffen er for lengst fortært fra min side. Snart skal jeg på semesterets nest siste bachelorseminar. Tiden går så fort, nå står vi hvert øyeblikk på egenhånd uten mål og mening, med kronisk skrivesperre. Eller det føles sånn for meg da. Jeg er jo godt i gang med skrivinga, det er ikke dét, men kanskje det snart er på tide å få gjort det der feltarbeidet jeg har hatt planer om så lenge og som er en ganske relevant del av oppgava mi. 

Til noe helt annet, favorittfrokosten min for tiden. Flaks at den i tillegg til å være ekstremt god også er sunn, sier jeg bare. Oppskriften er enkel og som følger; ca en halv pose smoothieblanding (latskapen lenge leve), soyamelk (ikke overdriv her, den rette konsistensen får du ved å ta litt og litt), en banan, solfrokost og mandler. De tre siste ingrediensene skal bare på toppen, og ikke blandes inn i smoothien. Kan se for meg at honning også ville gjort seg, men jeg er blakk (jeg kommer tilbake til dette).

Processed with VSCO with c1 preset

Dette, dere. Dette har jeg glemt å fortelle. Jeg har alltid vært helt ok gjennomsnittlig samfunnsinteressert, og mener mye om mange ting, så når Fredrik Græsvik (som forøvrig er en av mine all time helter) skulle holde foredrag på skolen, visste jeg med en gang at jeg måtte dra. Foredraget var.så.bra. Han er jo den fødte foredragsholder, og da han leste historier fra boken sin kunne jeg høre snufs i alle av auditoriets fire hjørner. Temaet var Israel og Palestina, for de som måtte lure. Jeg kom egentlig bare hit for å snakke om Fredrik. Og for dere som ikke vet hvem han er, ta dere sammen. Neida. Jo, faktisk, og se på "Tilbords med fienden" while you're at it. Eller "4 stjerners middag" denne uken, for den del. 

Processed with VSCO with m3 preset

Og apropos blakk. Illegal burger står for det denne måneden. Takk, heeej

En dæsj kultur

Processed with VSCO with c5 preset

Med de rette vsco-filtrene ser Oslo ut som Tel Aviv eller noe annet kjempeeksotisk og kjempearabisk. (eventuelt hebraisk). Da er plutselig ikke tanken på at vi ikke har feriert på to år så vond å svelge allikevel. Man kan jo bare stikke en tur til Tøyen og se på det her. Det gjelder å bevare troa, tenker jeg, ikke legge for mye i det. I går fastslo vi, at dersom jeg har fullført en master om litt over to år (muligens tre om jeg må ta opp igjen noen fag), SÅ skal vi ut å reise. Lenge og langt. Jeg ser for meg midtøsten; Egypt, Palestina, Israel, Jordan, Oman. Asia; Kina, Burma, Nepal, India, Bangladesh, Vietnam. Sør-Amerika på tvers og langs og what not, ett par øyer i stillehavet.. Afrika! Russland! Stan-landene. Detta kan je sæi dæ me einn gong at blir dirt, som pappa ville sagt.

I dag skal vi faktisk feire forsinket Australia Day sammen med en gjeng andre. Det har jeg aldri gjort før, og det er nettopp disse situasjonene jeg avskyr mer enn pesten, fordi jeg ikke vet om det er innafor å komme med maori-inspierte ansiktstatoveringer eller ikke. Setter man grensa ved stråhatt og bumerang, eller går man all inn og konverterer til aboriginerne først som sist? Dette kjenner jeg er minuset med antropologien. Du prøver på en side å vise hvor mye kultur da kan og har innabords (bare, halla, jeg studerer antropologi og derfor er jeg smart på kultur, religion, krig og fred og sånn), og på den andre siden trekker kulturrelativismen deg i ermet og antyder forsiktig at du helst bør prøve å gjøre alt annet enn å fremheve stereotyper. Og hva gjør man da liksom. Mest sannsynlig tar man stråhatten med i veska just in case alle bare "AUSTRALIAAA, praise the locals, indigenous rights" etc. Da er jeg forberedt. Om det er det Australia Day handler om da. La det for guds skyld handle om dét.

oppdatering

Hallo. Jeg er tilbake. Det er en stund siden sist:

Familiebursdag for Rune, med middag ala svigers på menyen. 

Det er bare et tidsspørsmål før denne monsteraen tar kvelden. I mellomtiden tar jeg så mange bilder av den som jeg bare kan.

02.02 var siste gang jeg noensinne skulle få se deg. Takk for alt du var for meg, farmor. 

En sliten turnétrommis fikk velfortjent frokost på senga.

Lillebror og kjæresten, det fineste paret i verden.



Savner deg.



Toto. Africa. Fantastisk stemning.

Jeg er for tiden i full gang med bachelorskrivingen. Jeg skriver om religion og integrering, med fokus på religiøse bygninger og effekten de kan ha på integreringsprosessen. Skal gjøre to feltarbeid i to templer, og gleder meg veldig. Ellers står ting litt stille, jeg går på tomgang, har fremdeles ikke trent, ligger tre regninger på etterskudd, vært på noen foredrag og seminarer, leser litt for lite, og tenker mye på å melde meg inn i Palestinakomiteen Blindern. Ting faller nok på plass etter hvert.

Uansett. Kim Adrian (her) har blitt tyve. Bitte lillebror som like fullt fungerer som storebror, tvillingbror, bestevenn og støttespiller. Han er det mest fornuftige mennesket jeg kjenner, så god, tro mot seg selv og hjertevarm. Du gjør meg stolt, Kim Adrian. Takk for at vi snakker sammen hver dag, takk for at du inkluderer meg, takk for at du har vokst opp til å bli den inspirerende unge mannen du er. Takk, og gratulerer igjen.

Når livet kaster kjerringkast

Processed with VSCO with 4 preset

Sto opp til fyr i peisen, ferdig frokost og kaffe. Klokka ti. Skulle lest, leser ikke. I morgen begynner skolen. Om jeg er klar? Nei. Nei, jeg er ikke det. Noen ganger kaster livet lemons på meg, også har jeg helt uten videre mista all evne til å ta imot, ikke sant. Kan være fordi livet kaster kjerringkast, og sånt er umulig å catche. Så jeg ender opp med å scrolle dagbladet og vg, oppdaterer snapchat. Irriterer meg over at Ricky Gervais får ufortjent lite sendetid på Gloden Globes, det er tross alt han man vil se. Sutrer litt for at kiwien var for hard og syrlig. Svelger fire tyggis.

Står opp på riktig bein i morgen og tar det derfra.

15-01

Bilde 1: En sliten selfie. Bilde 2: Favorittsmoothien, frosne bringebær, banan, cocosa, mandler, mandelmelk og litt skyr. Bilde 3: Avocado og blomkål-suppe. Denne ble for mektig både for meg og Rune, så neste gang trenger den en justering.

Som om det ikke er kaldt nok i Oslo, så pakker vi sekken og møter minusgradene litt lenger nord, litt nærmere svenskegrensa. Farmor runda 76 på tirsdag, så vi skal hjem og ropa hurra for henne. Gleder meg. Magen føles også bedre nå, og kostholdsregimet kan fortsette. Jeg merker forandring i kroppen allerede, og det er så deilig! I den anledning må jeg også tipse om tre instagramprofiler som virkelig har inspirert meg til å leve litt mer plantebasert (i tillegg til egg, kylling og laks - sorry, men jeg klarer ikke gi slipp). 


Go follow!

 

du da, livet

Jeg vet ikke om det er kroppen min som forsøker å fortelle meg noe eller hva som foregår, men etter at jeg/vi endret kosthold for tre dager siden har jeg såvidt klart å stå. Nå har ikke jeg (bank i bordet og gudskjelov) blitt knivstukket før, men jeg innbiller meg at det er noe av det samme. Bare at det skjer ca 40-60 ganger i døgnet - MEN bare når jeg står/beveger meg. Jeg skjønner ikke hva det er, og mamma skjønner heller ikke mye av "her har jeg vondt"-snapchattene mine med piler og kruseduller. Fastlege Google er foreløpig ikke kontaktet, ettersom han har en tendens til å spe på litt ekstra hva gjelder diagnose. 

Processed with VSCO with j2 preset
Helt utenfor alt som er relevant, men her er et bilde av babyen min

Ettersom det er lite kroppen min tillater meg å gjøre, har jeg brukt tiden til å rydde opp i notatene på mobilen (sett bort fra å se den nye pll episoden ofc), og ville gjerne dele noen utdrag fra arkivet mitt.

- Note to self: macchiato betyr aldeles ikke kaffe med sjokolade, det betyr varmt piss
- Rune: e e bløt i blikket no? *tårer i øynene
- snus skruff orginal posjon (fordi jeg føler meg som en liten shitkid hver gang jeg skal kjøpe snus for Rune og ikke vet hva jeg skal ha.
  Denne ligger øverst  i notatene og jeg pugger den gjennom hele handlerunden for å virke snusvant når jeg kommer til kassa
- Skaff folk en fiende å hate, så stiller de seg bak deg (Steinfeld om Putin)
- Det er mange formål jeg ville dødd for. Det er ingen formål jeg ville drept for. (Sitat Gandhi)
- Mitt høyeste ønske er at antropologi skal bli irrelevant, for den dagen er verden et trygt sted å bo (Sitat Unni Wikan)

Jeg styrte unna alle handlelistene og passordene mine. De nada. Nå skal jeg fortsette denne nye kostholds-rollercoastern og mekke meg en smoothie. Med spinat. Det er sant.

en sen desember

Desember var hektisk til juleferie å være. Alle filmene jeg planla å se, ble ikke sett, alle bøkene jeg skulle lese, ble ikke lest. Men jeg slappet av og det er det viktigste. Jeg leste endelig ferdig "de hemmelige barna", og ble like glad i den som alle de andre indiske bøkene mine. I tillegg er det gøy å lese noe jeg kjenner igjen fra skolepensum og vet litt om fra før. Allerede samme dag som jeg ble ferdig med min siste eksamen, begynte jeg å pynte til jul. Julestemningen hadde jo vært der i to måneder allerede, så hvorfor ikke. Vi var på julekonsert, reiste på julegavehandel, og mamma kom på besøk. Det var en fin tid.Julaften feiret vi i Grue sammen med familien min, før vi reiste videre til Ålesund  til Runes familie tredje juledag. Skulle ønske vi fikk mer tid med begge familiene.Vi spiste så mye deilig mat i desember! Julemat er noe av det beste jeg vet, med fåreribbe, svineribbe, medisterkaker og all slags mør. Det første bildet er fra skalldyrsmiddagen i romjula. Bilde to er fra julemarkedet i Oslo, da jeg og mamma reiste inn for å få siste rest av julestemningen.
Ingen solnedgang er så fin som den på vestlandet.



blanke ark

Jeg synes alltid begynnelsen på nyåret er ganske skummelt. Jeg snakker selvsagt om nyttårsforsettene. Alle forventningene. Starten på det nye året er liksom tida for å rippe opp i alt man ikke fullførte/fikk til/var for lat til å gjøre i det foregående året, også får man sjansen til å prøve på nytt. Blanke ark, vil noen si. Jeg for min del har meldt meg inn i Fresh Fitness i år igjen. Satser på at jeg blir noe mer enn bare sponsor denne gangen. Rune sa seg også villig til å begynne å trene igjen, da han pådro seg et stykke invalid fot i romjula. Han innså vel at å hoppe rett ut i en fotballturnering etter to år på sofaen ikke var optimalt - i alle fall vitnet den betente akillessena og fotstøtta om det. Mitt mål med treninga, sett bort i fra å få en funksjonell kropp og alt det der, er å finne ut hva hamstrings er uten å måtte google det. Det er harde bud for en som googler hva enn det måtte være til enhver tid. Flere mål for året, i tilfeldig rekkefølge, får du her:

- Slanke Akira. Veldig nødvendig, og litt trist. 
- Komme over den litt kleine fascinasjonen av George Ezra uten at det nødvendigvis betyr at jeg hører mindre på han
- Vurdere å ta en legesjekk, og å gå til tannlegen. Jeg vurderer det.
- Holde meg langt unna Bieber, i år som i fjor. 
- Bli flinkere med økonomien = bli voksen
- Igjen, ta flere og bedre bilder. Ha noe å se tilbake på. 
- Inngikk kompromiss med Rune rett før jul at hvis jeg skulle male kjøkkenet, så måtte det bli blått. Så jeg regner med at jeg skal male kjøkkenet blått i år.
- Spise sunt, i år som alle andre år...
- Bli skikkelig god til å stå på hodet uten å besvime
- Plante flere urter som skal fylle alle vinduskarmene i hele leiligheten
- Bli en eventyrer

JUL

Processed with VSCO with 4 preset

Processed with VSCO with 3 preset

Processed with VSCO with c5 preset

Processed with VSCO with b1 preset

 

Processed with VSCO with acg preset

Processed with VSCO with b1 preset

Processed with VSCO with j6 preset

Processed with VSCO with se1 preset

Jul 2015, på inn - og utpust. 

Tusen takk, 2015

Totusenogfemten har gitt meg mye. Mye motgang, mye medgang, men allikevel ikke nok av noe.

Det kan være at det bare er meg, og min manglende kunnskap til å føle glede i de små tingene. Jeg 

ser kanskje gleden i feil ting, som for eksempel lukten av skog, bittesmå snøfnugg som ser ut som glitter

når det faller ned foran gatelyset, stearinlys som varer lenge, juletre som ikke drysser, vakkert gavepapir,

planter som ikke dør med engang jeg får det i hus og lukten av asfalt når det regner. Sånne ting setter jeg pris

på. Men jeg må også lære meg å nyte fridager, innse hvor heldig jeg er som kan våkne ca når jeg vil og sitte

hjemme og lese flere dager i uken. Det skal jeg jobbe med i 2016. Jeg skal også jobbe med å utnytte disse

fridagene bedre. Tusen takk 2015, du har gjort meg sterkere, og forberedt meg på 2016.

Jeg ser frem til lange varme sommerkvelder og vin på verandaen, gode bøker, roadtrip ned til Sverige, kanskje

enda en Norges-ferie, konserter, turné og festivaler, besøke familie i Ålebyen, flere roadtripper ut til Runde og 

kanskje vi får gått opp på fuglefjellet denne gangen, fisketurer med Kim Adrian, og jeg vet det er merkelig, men jeg 

gleder meg til å lese pensumbøker igjen. Jeg venter på deg, totusenogseksten.

liste


Hva skal du gjøre i dag?
I dag har vi tatt julevasken av leiligheten før vi reiser hjem over helgen. I kveld kommer mamma,
og skal bli hos oss frem til søndag. Gleder meg! 

Hva har vært best denne uken?
Å bli ferdig med julegavene. Nå lyver jeg, jeg har tre stk igjen, men de ordner jeg i helgen.
Jeg har malt over bordplata på spisestua fordi den hadde fått litt merker, også har jeg malt og lakket
et nytt stuebord som vi har tatt i bruk. Å pynte juletreet mens det knitret i peisen var også en høydare. 

Hva har vært verst denne uken?
Jeg har fått litt for mange telefoner angående farmor denne uken som ikke har vært så positive.
Hun faller og slår seg skikkelig hele tiden, og det finnes ingen verre følelse enn å sitte så langt
unna uten å kunne hive meg i bilen og reise til henne. Føler meg hjelpeløs. Jeg har lyst til å være
der for henne hele tiden. 

Hvilke filmer har du sett?
Oi. Tror ikke jeg har sett noen! Jeg som planla å se én julefilm hver dag. Men vi har sett masse på
heroes, en serie vi har blitt hekta på de siste ukene.

Hvem har du snapchattet mest med?
Lillebror, tror jeg.

Har du grått noe den siste uken?
Nei.

Hva lengter du etter?
Jeg vet egentlig ikke. Å komme hjem til jul kanskje, å få julestrømpe, å overnatte hos pappa, å se
Askepott, å spise ribbe og gi gaver. Gleder meg også til skolen begynner igjen på nyåret. Og jeg vet
at det høres ut som verdens største løgn, men i januar skal jeg fikse meg medlemskap på Fresh og
begynne å trene igjen.

Avhengig av?

Boka mi, den er fantastisk.

Hva får du oftest komplimenter for?
I det siste har jeg fått mange komplimenter for sangstemmen min, og også for innsatsen min dette
semesteret. Det varmer, sånt liker jeg å høre.

Hva er planene for 2016?
Jeg tør ikke legge så mange planer egentlig. Men jeg håper virkelig vi får reist til Tyskland i år,
ettersom planen var å gjøre det i fjor. Det hadde vært fint om Tyskland var utgangspunktet for litt reiser
i nærområdet - vi ønsker oss til Polen. Ellers håper jeg vi kan nyte enda et fint år i Oslo sammen, og bare
være glad for det vi har. Jeg skal skrive bachelor nå til våren, så alt fokus må være på det. I tillegg skal Rune
ut på turné med Eurotrash og Oslo Ess, så jeg slenger meg på den vogna et par helger også. I tillegg har jeg
veldig lyst på en tur til Lofoten, det ville vært fantastisk. Åh, også vil jeg tatovere meg. 

Hvordan ser morgenrutinene dine ut?
I julen har jeg ingen. Eller det er løgn, det er vel en rutine og la være å ha på alarmen, lage kaffe og fyre
i peisen da man står opp også. Under skolesemesteret er rutinene mine noe annerledes. Da står jeg gjerne 
opp et par timer før forelesning, lager kaffe, frokost og matpakke, lufter Akira og reiser til Blindern. Har jeg lesedag
er det noe av det samme, bare at jeg i stedet setter meg på kontoret hjemme og leser der. 

Hvilke serier følger du akkurat nå?

Homeland, Heroes og Keeping up with the Kardashians. 

5 ting du vil gjøre i fremtiden?
Reise i Asia, gjerne India og Burma. 
Jobbe med noe meningsfylt som virkelig gir meg noe.
Bli flinkere til å sette pris på de små gledene, hele tiden minne meg selv på at vi er veldig heldige her vi bor.
Tjene godt og kjøpe et stort hus, med plass til familie.
Trene jevnlig og like det.

Hva står det i den siste SMS-en du har fått?
"Har du hørt at alle tog er innstilt? Pappa sa noe om det", fra mamma som skal ta tog hit senere.

 

listen er funnet på thelabyrinthine

julefred

Processed with VSCO with j3 preset

Processed with VSCO with 4 preset

Roen har senket seg. I dag kom den siste karakteren, og dette semesteret står jeg igjen med to C'er og én A. Å få A i et emne som handler om et så komplekst land som India hadde jeg aldri forestilt meg. Jevnt over er jeg fornøyd. Semesteret har vært intenst, både tidsmessig og privat, så for første gang på lenge gir jeg meg selv et klapp på skulderen og er stolt av mine egne prestasjoner. Motgangen jeg har hatt denne høsten har på sett og vis fått meg til å jobbe hardere, samtidig som det har holdt meg igjen. Nå skal jeg bo i pysjen min helt til 19.januar og DET SKAL BLI DEILIG. 

Forrige helg fikk vi vårt første, ekte juleluktende juletre og vi bestemte der og da at dette blir tradisjon. Neste gang skal jeg bare passe på at Kim Adrian plukker ett som ikke ser ut som den enda skeivere onkelen til det skeive tårnet i Pisa. Sjarm kaller han det. Om noen dager pakker vi sekken og setter kursen hjemover. Foreløpig har jeg pakka en kjole og ullsokker, så ting er på stell. Jeg prøver å forstå hvordan jeg skal pakke kofferten best mulig, og har i det siste erfart at flere mener man kun trenger tre bukser dersom man skal være borte i to-tre uker. Jeg klarer ikke relatere til det. 

 

rom til rom: gangen

God fredag og god helg. I går meldte jeg meg opp til neste års semester, og må innrømme at jeg angrer en tiny bit på at jeg tok alle de morsomme fagene i år. Nå sitter jeg igjen med et kjipt hei, la oss snakke om norsk politikk siden 1814 og frem til i dag - fag i statsvitenskap, slektskap og kjønn i antropologi (gjesp) og et kjipt bacheloressay. Planen var forøvrig å ta et statsvitenskapsfag som inngår som obligatorisk i en bachelor, ettersom tanken har vært å få til en dobbel bachelor sammen med antropologien. Problemet var bare at det faget jeg trengte, metode og statistikk, i følge semestersiden bruker kalkulator på eksamen. Jeg blir klam i hendene bare av tanken på en kalkulator og jeg får angst av tanken på hva den eventuelt skal brukes til. Så ikke for å leke dramatisk ellernoe sånt, men jeg forandra altså livet mitt litt i går på grunn av dette. Hvem kunne trodd at statsvitenskap var matte? I hvert fall ikke jeg. Faen, og jeg som skulle jobbe i staten og tjene fett. Jeg skulle kjøpe svær villa på bygdøy, kjøpe tesla til meg selv og toyota rav til Rune. Kanskje en hest og. 

Men så til saken, fortsettelsen på rom-til-rom serien, ettersom jeg føler at det er av insane stor interesse for alle dere der ute. 

Bokstabelen min, en generøs blanding av pensumbøker og skjønnlitteratur. Den er borte nå som det snart er jul og krakken har et annet formål. 

Jeg hadde hatt ferie i ca ti minutter da jeg begynte å male gangen. Elsker kontrastene mellom det mørke og det hvite, og med alle detaljene i forkant.

Bøker, rundt regnet verdens beste interiørdetalj, spør du meg. Den lille steinbiten, er faktisk forsteina tre og den kjøpte jeg på løkka av en litt snål, men ganske kul fyr.

Så, jeg har altså malt innhakket i gangen i fargen elegant fra jotun. På motsatt side har jeg malt øverste del av veggen, og hengt opp rådyrhornet jeg stjal av pappa sist jeg var hjemme. Vurderte å pynte hornet til jul, men Rune la inn veto.

Likestil med bøker i interiøret kommer kongler. Spesielt i vinterhalvåret. 

Dette er hvordan gangen ser ut når jeg står i stua. 

Minibusken.

stig på, stig på

Først som sist, la oss bare fastslå at desember er årets fineste måned, ok? Nå kan vi gå videre. På bloggen til Benedicte fikk jeg nemlig inspirasjon til å lage en liten rom for rom serie, hvor jeg viser dere rundt i hjemmet vårt. Stua er det viktigste rommet for meg. Etter endt dag, er det her jeg slapper av og forsøker å senke skuldrene. Også er peisen her, den er viktig, spesielt nå på vinteren på kalde morgener og kvelder.

Denne julestrømpa og julelysene kom opp lovlig tidlig, på nippet til for tidlig vil kanskje noen si. Men kom an, noen eksamensgleder må man unne seg. Spisebordet er gammelt, så gammelt, et arvestykke fra farmor som hun igjen har arvet fra sin tante. Hvordan arverekken går før det, vet jeg ikke. Stubbene er selvlaget og det samme er stigen. Stolene er et finn-funn, mens det gamle trauget er en av skattene jeg har funnet hjemme på gården. 

Jeg vet at disse lysene ser lilla ut, men de er ikke det. De er fra Åhlens og er svarte, men i solskinn ser de både grønne og lilla ut. Gullbrettet er kjøpt på en lokal blomsterbutikk, gullkonglene har mamma laget og hornet kommer fra ei ku farmor slaktet for førti år siden. 

Stuevinduet og julepynt fra home and cottage. 

Denne hylla har jeg et elsk/hat forhold til. Tenker at det hadde vært stygt uten den, men samtidig er jeg ikke helt sikker på den. Den kom med leiligheten. Den eneste nissen jeg har, har fått plass der oppe, sammen med det andre hornet jeg har fått av farmor, en del interiørting jeg har fått av mamma (perfect home) og loppisfunn. 

Denne planta fikk jeg for en femtilapp fordi den var halvdød da jeg kjøpte den. Nå vokser den rundt og inni hylla mi, og trives så godt at jeg aldri kommer til å flytte på den. Veden er selvhogget, kista er supergammel og kjøpt på loppemarked, gull-"mugga" har jeg fått av mamma og buddhaen vet jeg ikke hvor jeg kjøpte fordi det er så lenge siden. Tror den snart feirer tiårs-jubileum. Lykta/vasen på toppen er fra perfect home, og bøkene er pensum. 

Dette er favoritthjørnet mitt i vinter. Til venstre for denne stolen er nemlig peisen, og her trives jeg godt med en bok og en kopp kaffe. Egentlig har jeg bare tatt inn hagestolen og lagt på saueskinn og puter, så når denne skal flyttes ut igjen må jeg finne meg noe nytt. Nekter å gi fra meg dette hjørnet. Kanskje loftet til pappa har noe spennende!

Enda en buddha?! Ja. Enda en. Denne er så fin, og er også fra perfect home. Planta er kul, selv om det også vokser ugress i den. Skjønner ikke helt hvordan den får til det. Kaktusen er favorittkaktusen min, og er en innflytningsgave fra skjønne Mari.

november og juleferie

Så dette har skjedd: jeg har tatt ferie. Gjorde unna min siste eksamen dette semesteret for seks dager siden. Småskuffa over innsatsen på den siste, men hva kan man gjøre. Er det ikke noe mer å gjøre, så må man bare innse at det ikke er det. Det var litt sånn jeg følte det på den første eksamen også, om Indias politikk, samfunn og indre spenninger. Følelsen du sitter med når du avslutningsvis pøser på med masse bullshit - og hjernen bare nå er det nok, stopp nå, mens hånda bare skal bare skrive dette og litt av dette først. Også ender det med at du stopper halvveis i en setning. Så du kan si at stemninga var ganske spent da jeg fikk vite at eksamenskarakteren hadde kommet. Da det plutselig stod en A inne på studentweb, enslig blant et lass av C'er, skjønte jeg ca nada. Min første A på UiO, også i indisk politikk og samfunn da. 

Måneden som har gått like fort som den kom - november

Yes please: 

- Broen på NRK hver mandag, og The Blacklist hver søndag. Real avslapning. 
- første søndag i advent og gløgg
- familietid og julekonsert i Grue Kirke, Rune Rudberg (ja) satte julestemninga i år
- juleferien som kom tidlig, men allikevel veldig tidsnok og akkurat rett før kroppen min ga opp
- langrenn og skiskyting er tilbake på tv, og jeg kan endelig felle noen legitime tårer når Northug vinner på fem-mila igjen

No thanks:

- shitloads med pensum som alltid er uoverkommelig og aldri gjennomførbart
- mangel på søvn natten før eksamen. Sovner aldri før midt på natta, drømmer om pensumrelaterte ting som bare forvirrer, og våkner to timer før jeg egentlig må og begynner å lese mer/eventuelt google det drømmene mine prøvde å få meg til å tro på. Noen ganger kan tankene mine være min verste fiende.

Planene for desember ser omtrent sånn ut

- se på skiskyting og langrenn, gråte (heia Ole-Einar)
- male gangen "svart"
- pakke inn gaver, lage julekalender, pynte til jul
- lese masse bøker som ikke er pensum
- søke emner for neste semester og finne ut hva jeg skal skrive bachelor om
- gå på julemarked, få mer julestemning
- se alle julefilmer som finnes
- ikke ha på vekkeklokke
- nyte hvert eneste øyeblikk
- bake pepperkaker, cookies, kringle, brune stenger, sjakkrutekaker
- brygge mitt eget alkoholfrie øl
- kjøpe kongerøkelse 

krig og fred og sånn

Herregud! I presentasjonen av meg selv lovet jeg å komme med fornuftig politikkprat fra tid til annen, og bortsett fra å si at jeg spyr av Siv Jensen, så har det vært relativt lite av det. Relativt lite fornuftig snakk i det hele tatt, vil nok enkelte påstå. Vel, det er mye dum politikk. Vi kan for eksempel være enige om at Frp er dumt. At Carl I.Hagen snart burde ta den der fakkings pensjonen. Kanskje Fabian Stang burde joine? Han som for få uker siden mente at det aldeles ikke er så ille om barn må skifte bleie på sine egne foreldre. Selv synes han det var verdifullt og verdig. Må ikke være så avhengige av kommunen, sier han. Hvor gammel er du nå, Fabian? *kremt*pensjon*kremt*

Nei. Det er mye dum politikk, det vet vi. Trenger ikke nøle ved det. Donald Trump for eksempel, hva er det han driver med da? Helt siden han kom på banen har jeg trodd at det hele var et stunt for å se hvor dumme folk faktisk er. Et eksperiment som undersøker hvordan velgere hjernevaskes av idiotiske politiker-utsagn uansett hva. En mektig hånd, shitload med penger og et uregjerlig hårfeste er visst alt man trenger. Teorien min begynner å slå sprekker, og jeg tror Trumpern er seriøs. En ting har han bevist: hvem som helst kan visst bli presidentkandidat nå til dags. 

se nå bare på Kanye


lol

du vet da faen hvem jeg er

men jeg skal hjelpe deg på vei

På kino er jeg - hun som har beina på setet foran og knasker M. Og hun som helst vil kommentere litt. Veit jeg er kjip, slapp av. På stranden er jeg - hun som vasser i vannkanten. Eller dør på solsenga, litt ettersom. Eventuelt sover jeg ute på bølgene på en bademadrass nyinnkjøpt for anledningen, og våkner som regel av at badevakten roper meg inn igjen. Konsekvens: solstikk. Hos tannlegen er jeg - helst ikke. Men om jeg må, så smører jeg så sykt på den tannlegeskrekken at de såvidt tør å ta på meg. På date med Rune er jeg - ganske hyggelig, tror jeg? Han har i alle fall aldri klaget på oppførselen min. Neida. De fineste minnene jeg har av oss er enten på roadtrip i øsende regn med Oslo Ess på sprengt musicangel, eller på telttur i fjellet. Jeg elsker også konsertopplevelsene og ferieturene våre, alle sammen. Akkurat nå er jeg - fire dager unna eksamen nummer to, og panikken har ikke meldt seg enda. Det utløser en litt ny og annerledes panikk jeg ikke kjenner igjen. På snapchat er jeg - kjip. Deler i overkant mye pensum med demokratiske innvendinger her og der og tenker at alle interesserer seg for den slags. I desember måned er jeg - gira! Jeg har hatt julestemning siden tidlig i oktober, og gleder meg til eksamen er ferdig sånn at jeg kan begynne å pynte til jul. På kjøkkenet er jeg - relativt sjelden, men ganske ok når jeg må. Rune trives der, noe jeg også trives med. Men jeg elsker å lage god mat om jeg har tid til det og spesielt hyggelig er det når vi lager maten sammen, helt fra bunnen av, med James Taylor i bakgrunnen. Da koser jeg meg. Bak rattet er jeg - også ganske sjeldent, og timen hos øyenlegen blir liksom bare utsatt og utsatt. Stipendet strekker ikke til dessverre. Men jeg har lappen da! Og har faktisk hatt den i fem år uten å få så mye som en prikk. I klesskapet har jeg - ikke så mye klær lenger, faktisk! Rune vil kanskje påstå noe annet, men jeg ga faktisk bort nesten halve klesskapet til flyktningene. På tivoli er jeg - hun som tøffer seg i spøkelseshuset - av den enkle grunn at jeg nekter å risikere livet i en berg og dalbane. På treningsstudio er jeg - et vrak. Hater det, klarer ikke like det. Det må en idrett og en trener til for å få kustus på den jenta her. I taxien er jeg - hun irriterende, veldig snakkesalige som taxisjåførene helst unngår. Forkjølet er jeg - heldigvis aldri i eksamenstiden! Ser nå at dette var tidenes jinx. Til gjengjeld mister jeg stemmen en del. Ved bladhylla er jeg - hun som vurderer frem og tilbake hvilket interiørblad som er best denne måneden. Ingenting er skriker hverdagsluksus som inspirerende magasiner.

Så, hvem er du?

 

Listen fant jeg her

på bokomseiling i Asia

Skyt meg om dette er forbeholdt spesielt interesserte, men dere - bøker med handling fra Asia. Det er så fint, vakkert og unikt. Jeg har i noen år nå hatt en spesiell forkjærlighet for romaner med handling fra O store Orienten, og tør faktisk å påstå at de beste bøkene kommer herfra. Eller det er de beste bøkene som i det minste henter inspirasjonen sin herfra. Det grenser til å bli en så stor fascinasjon hos meg, at jeg ikke klarer å lese ferdig den ene før jeg begir meg ut på den andre. Resultatet? Tre påbegynte, og nesten halvferdige bøker. Akkurat nå er jeg midt i både huset ved moskeen, balansekunst og de hemmelige barna. Jeg ble så lykkelig hver gang jeg fant en ny bok at jeg ikke klarte å vente, og ja, jeg ser at dette vitner om null selvbeherskelse. Cut me some slack. Dessuten ble jeg nødt til å legge fra meg et par av bøkene til fordel for pensum, og planlegger å gjenoppta dem i desember <- legitimeringsgrunnlag.

Disse to bøkene kvalifiserer til å bli mine all time favoritter. Den første boken, Kunsten å høre hjerteslag, forteller historien om Julia. Hun er newyorker, en ganske typisk en som sådan. Hun reiser til Burma for å finne spor etter faren som forsvant noen år tidligere, og kommer i kontakt med burmeser og buddhist U Ba. Han blir en nær venn, og det viser seg at han vet ett og annet om faren hennes. Gjennom historiene han forteller blir vi kjent med den forsvunnede faren, men vi får også som lesere et innblikk i landets historie. Det jeg forelsket meg i, er hele stemningen som settes i denne boken og som ikke er maken til noe annet jeg har lest tidligere. Jeg påvirkes aldri noe særlig av bøker, sett borti fra å kunne si om jeg synes den var bra eller dårlig. Muligens kan jeg gi deg en midtpåtreet beskrivelse av bokens handling. Derimot hevder øyenvitner at de så meg med en tåre i øyekroken gjennom de tre-fire siste kapitlene av denne romanen. Det er ikke sikkert de tar feil. Historien fortsetter på sett og vis i bok nummer to, Kunsten å være den man er. Her har hun ervervet seg ny kunnskap såvel som nye relasjoner. Kritikere påstår at denne boken er for lik den foregående, men jeg ser ikke det - i det hele tatt. Det eneste som er likt, er at handlingen finner sted i Burma. Den harmoniske, fredelige og kanskje typisk buddhistiske stemningen finnes i denne boka også, og det var den jeg lengtet sånn etter å finne tilbake til.

Jeg har dessverre aldri vært i Burma, men disse to bøkene gjorde både reise - og oppdagelseslysten enda sterkere, om mulig. Burma er et av de landene som står høyest på reiseønskelisten min. Ja, jeg vet at det offisielt heter Myanmar, men sorry, jeg støtter ikke militærregimer. Sier forøvrig Rangoon i stedet for Yangon også. You should too. Jeg støtter heller ikke et diktatur som utgir seg for å være et demokrati. Eksempler her og her

På bokhyllene i høst og øverst på ønskelista mi til jul, står Jan-Philipp Sendkers nye roman Hviskende Skygger. Handlingen foregår i Kina, og jeg gleder meg så mye til å lese den at jeg skjelver litt i henda når jeg skriver det. 

Det var litt urettferdig av meg og høyrøstet erklære Sendkers romaner som mine all time favoritter. Det kan være at denne boken topper de begge. Sammenlagt. Jeg har skrevet om Indias Datter før, og benytter gladelig muligheten til å gjøre det igjen. Les den, nyt den, elsk den. Boka er så fin og trist på en og samme gang at man føler seg litt schitzo der man sitter og ler og tørker tårer samtidig. Denne handlingen er satt til India og Amerika, og den er et hyggelig tidsfordriv fra ende til annen. Jeg, historiens mest utålmodige og ukonsentrerte menneske uten påviste konsentrasjonsvansker, leste ut denne boken på tre dager. (PS: dokumentaren Indias Datter på NRK handler ikke om denne boken, men er en hjerteskjærende historie fra India det også er verdt å få med seg. Her er den).

På sett og vis kan man vel si at høstens semester-emner på universitetet har bidratt til at interessen min for Asia har blitt enda sterkere. Dette semesteret har jeg studert politikk i India, buddhismen og integrering og innvandring. Elsket det. Jeg er så nysgjerrig på religionene, kulturen, maten, menneskene, dyrene, gatene, arkitekturen, naturen - alt jeg kategoriserer som skatter i denne regionen. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg hører hvordan folk i dag ytrer hatefulle kommentarer og i bunn og grunn uvitende kunngjøringer i kommentarfelter og i feeden min på facebook om religion og kultur som noe fiendtlig og skremmende. Religion er opprinnelig noe fint, noe interessant og noe flere burde lese seg opp på. Selv er jeg svært fascinert av alle trosretninger, og respekterer de som måtte tro på noe høyere enn seg selv. Jeg anser meg selv som en agnostiker, og føler at jeg er relativt åpen for det aller meste. Poenget er at terror og terrorismen vi er vitne til, ikke lenger kan påstås å ha noe med religion og gjøre. Det er kun et bevis på uvitenhet og uklokskap om man trekker linjer mellom eksempelvis muslimer og terror, eller buddhister og ekstremister for å ta et annet tilfelle. Jeg kjenner jeg blir oppgitt bare av å skrive dette. "Buddhistekstremister" er et ord vi ble kjent med i media tidligere i år, og min oppriktige mening er at hvis religiøse skrifter blir fortolket og forvridd i så stor grad at det ikke lenger er gjenkjennelig; så kan det ikke kalles religion. At "buddhistekstremister" legitimerer voldsbruk mot muslimer ved å si at de iherdig forsøker å beskytte sin egen religion, nasjon og tro, så vitner dette mer om en faretruende nasjonalisme, og ikke religion. Så vær så snill, religion er spennende og interessant, ikke gjør det til et årsak-virkning forhold til terror. Det er synd at man skal sitte med klump i halsen bare fordi man innrømmer at man er av de få som fremdeles ser på religion som noe fint. Alle religioner.

Sånn, litt snik-skjennepreken til alle der ute som ikke makter å se alt det interessante i verden, gjennom sløret av den voksende islamofobien og religionhatet.

Jeg fortsetter; bokplanene mine for vinteren er:
- Fullføre: Balansekunst, De hemmelige barna og En munnfull av Ganges
- Hviskende skygger
- En passende ung mann
- Det glemte landet

Jeg har tid til en liten gladnyhet sånn på tampen; kunsten å høre hjerteslag blir film. Liten tåre i øyekroken

 

 

uke førtiseks

Fint: ferie om én to tre fire .. tolv dager, julegavehandel, julegaveinnpakking, snart desember, the blacklist, kaffe med en skvett melk, julegate, ferdig med alle forelesninger, grønn jule-neglelakk, gløgg, én av tre eksamener er unnagjort, snart bachelorskriving, og bare ett semester igjen før fullført bachelorgrad. 

Trenger: ferie, skjønnlitterære bøker, tid, søvn, litt mer kaffe, nye kulepenner, flere A4-ark og printerblekk, tålmodighet og konsentrasjon. Vilje også forresten.

Ser frem til: juleferie, kakebaking, å slappe av, desembermåned, å ta frem julepynten og høre på julesanger, se julefilmer, masse snø, tid til å gå i skogen, kvalitetstid med Akira, god samvittighet, å slippe eksamensstresset, julekonserter, teaterforestillinger, familietid, og å lage egen julepynt og egne julegaver.

OKTOBER

Jeg har sett på

Line jorda rundt, selvsagt. Hun fikk meg nesten til å farge håret rosa, for svarte. Aldri vært så klein i hele mitt liv, for ei artig jente. Det gjør litt vondt i sjela at det er siste episode i dag. En helt vanlig dag, også. Kleiinnnn. Ellers, Broen of course. Akkurat nå er det den beste serien jeg har sett på veldig lenge. Ser også på Walking dead, fordi jeg vil lære overlevelsesskills. I tilfelle apokalypse, spør du? Ja, i tilfelle apokalypse. OG THE BLACKLIST! Jeg tror denne serien kvalifiserer til favoritt. (Keeping up with the Kardashians, Familiy Guy).

Jeg har hørt på

Crosby, Stills and Nash med helplessly hoping. Milde måne, den er så fin, de har verdens fineste harmoni. Har også hatt en real crush på Elton John og særlig candle in the wind og rocket man. Og Tom Jones. Og the Monkees. Og B-film med slekta, den var kul. Den likte jeg godt. First aid kit er også alltid et godt alternativ. Strip no more har også gått på repeat i det siste, når jeg tenker meg om. Og Odd Nordstoga med heim te mor. Det er meg det samme, med pappasaft. En av favorittsangene mine. Du kan vel kanskje si at musikksmaken er noe variert, ja.

Jeg har lest

Ingenting annet enn pensum. Har til gjengjeld lært en del om India, buddhisme, integrering og innvandring. Nå er Indiapensumet slukt, og i morgen skal jeg begynne på så altfor stort buddhismepensum, og pensumet i statsvitenskap. Så fort juleferien kommer har jeg planer om å lese masse krim. Trenger tips! Frem til det skal jeg jobbe så godt jeg kan med og ikke dø. 

Det beste jeg har spist

Rista brød med smør og brunost til frokost, fordi det ikke finnes noe bedre enn det, salat ala Rune til lunsj, avokado-ris og kylling til middag. Og julebrus, alltid julebrus. I dag har jeg bestilt hjemmelagde kjøttkaker med makaroni og brun saus av Rune, og jeg gleder meg som et barn på julaften. Jeg har ikke spist dette på flere år, og det er jo så godt!

Mål for november

  • Eksamen, to stk. Pugge masse.
  • Kjøpe julegaver, jeg har jo faktisk begynt!
  • Ordne ferdig det siste av farsdagsgaven
Kine, 23, Oslo, student: sosialantropologi, statsvitenskap, asiastuider





  • hits